Det er den internasjonale morsmålsdagen i dag. En dag UNESCO har etablert for å øke verdens språklige og kulturelle mangfold. På Digitalt fortalt finner du flere fortellinger om det språklige mangfoldet i Norge, og hos Det flerspråklige bibliotek, Norges kompetansesenter for bibliotektilbud til språklige minoriteter, har de bøker og medier på 40 språk.

Nasjonalbiblioteket har tatt et initiativ til å styrke tilbudet til innsatte ved å sette i gang prosjektet ”Lyden av lesing”. Etter inspirasjon fra England og prosjekter ved Hustad og Bergen fengsel, i regi av Kriminalomsorgen, setter vi i gang et nasjonalt prosjekt.

Målsetningen med prosjektet er å bidra til at foreldre i norske fengsel kan ha en god relasjon til sine barn.  Alle barn liker å bli lest for, og mange foreldre liker å lese for barna sine. En lesestund skaper fellesskap og felles opplevelser. Selv om en ikke er i samme rom, skaper lyden av stemmen til mamma eller pappa nærhet. Gjennom ”Lyden av lesing” får innsatte muligheten til å lese inn historier på CD, så de kan gi sine barn denne nærheten når de ikke kan være tilstede selv. En godnatthistorie er for mange barn en fin avslutning på dagen, og ved å lese inn en tekst kan de være til stede med stemmen sin.

Nasjonalbiblioteket samarbeider med Kriminalomsorgen og andre aktuelle samarbeidspartnere for å gjøre tjenesten tilgjengelig med utgangspunkt i fengselsbibliotektjenesten. Ti fengsler er med i prosjektets første fase. Det er Ullersmo, Bredtveit, Halden, Skien, Ringerike, Åna, Stavanger, Bergen, Vik og Trondheim.  Norsk Forfattersentrum arrangerer kurs i innlesning i de enkelte fengslene. Opplæringen vil rette seg mot fengselsbibliotekarer, innsatte og aktuelle samarbeidspartnere i fengselet. Oppstart skjer på vårparten.

”Lyden av lesing” er planlagt som en satsing over flere år, og sees i sammenheng med andre satsinger som arbeidet med leseombud, bøker til fengslene og ”Les for meg, pappa”.

Kjersti Lundetræ, førstelektor ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, disputerte like før jul for phD-graden med avhandlingen “16-24-åringers basisferdigheter. En studie av basisferdigheter relatert til selvoppfatning, frafall i videregående opplæring og arbeidsledighet”.

Et samfunn i rask endring har resultert i et forsterket fokus på betydningen av grunnleggende ferdigheter og livslang læring. Det er en sterk sammenheng mellom ungdoms utdanning og kompetanse og deres tilgang til arbeidsmarkedet. Derfor blir bortvalg av og frafall fra videregående skole ansett som en stor utfordring i norsk så vel som i internasjonal kontekst.

Med utgangspunkt i data fra den internasjonale undersøkelsen Adult Literacy and Life Skills Survey bidrar avhandlingen særlig til å utvikle ny kunnskap om sammenhenger mellom basisferdigheter i lesing og regning og frafall i videregående opplæring og arbeidsledighet blant 16-24-åringer.

Resultatene bekrefter blant annet at unge som har mødre med høyt utdanningsnivå har større sannsynlighet for å gå videre i utdanningssystemet enn andre unge. Når man derimot kontrollerer de unges basisferdigheter, viser resultatene at foreldres utdanningsnivå ikke har betydning for fullføring av videregående opplæring i Norge, i motsetning til i USA. Resultatene viser også at unge med lave basisferdigheter er langt mer utsatt for arbeidsledighet, selv når de har fullført videregående opplæring.

Avhandlingen består av 4 artikler. Artikkel I omhandler måling av leseferdighet, oversettelse og tilpasning, kultur og kontekst og motivasjon. I artikkel II ble det undersøkt om det var forskjell mellom 16–24-årige jenters og gutters matematiske selvoppfatning når det ble kontrollert for regneferdigheter. I artikkel III ble det undersøkt om foreldres utdanningsnivå har betydning for 16–24-åringers frafall eller bortvalg i videregående opplæring i Norge og USA når man kontrollerer for de unges basisferdigheter. I artikkel III ble det undersøkt om foreldres utdanningsnivå har betydning for 16–24-åringers frafall eller bortvalg i videregående opplæring i Norge og USA når man kontrollerer for de unges basisferdigheter.

Kjersti Lundetræ har gitt oss tillatelse til å legge ut hennes sammenbinding av artiklene. God lesning!

I dag ble den nordiske barne- og ungdomslitteraturkonferansen “Maktens Pluttifikasjon” åpnet i Stavanger av Erik Titusson, direktør for Alma-prisen. Konferansen er et viktig møtested for forleggere, forfattere, oversettere, bibliotekansatte og andre aktører innen litteraturfeltet. Utviklingstrender innen litteraturen står i fokus. På dagens program står det også en sesjon om høytlesning i barnehagen – blant annet med erfaringer fra Lesefrø-prosjektet – et samarbeid mellom ABM-utvikling, Lesesenteret, Deichmanske bibliotek, Holmlia filial, Kristiansand folkebibliotek og fire barnehager. NRK har allerede intervjuet Trude Hoel ved Lesesenteret om verdien av høytlesning. Bok med erfaringer fra Lesefrøprosjektet komemer til våren. Konferansen har mottatt støtte fra Nasjonalbiblioteket.

NRK lanserer en ny serie ‘Bok i bagasjen’ på internett hvor førstegenerasjonsinnvandrere forteller om sine favorittbøker.

I den første episoden møter du brasilianeren Luis Conceição. – Når jeg leser om byen som var mitt hjem i 30 år, er det nesten som å være der igjen, sier han om boken Capitães da Areia ( oversatt av Lise Lindbæk i 1955 – Strandens herrer). Kanskje serien kan være utganganspunkt for videre formidling i bibliotekene?
Se og les intervjuet her.