Kjersti Lundetræ, førstelektor ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, disputerte like før jul for phD-graden med avhandlingen “16-24-åringers basisferdigheter. En studie av basisferdigheter relatert til selvoppfatning, frafall i videregående opplæring og arbeidsledighet”.

Et samfunn i rask endring har resultert i et forsterket fokus på betydningen av grunnleggende ferdigheter og livslang læring. Det er en sterk sammenheng mellom ungdoms utdanning og kompetanse og deres tilgang til arbeidsmarkedet. Derfor blir bortvalg av og frafall fra videregående skole ansett som en stor utfordring i norsk så vel som i internasjonal kontekst.

Med utgangspunkt i data fra den internasjonale undersøkelsen Adult Literacy and Life Skills Survey bidrar avhandlingen særlig til å utvikle ny kunnskap om sammenhenger mellom basisferdigheter i lesing og regning og frafall i videregående opplæring og arbeidsledighet blant 16-24-åringer.

Resultatene bekrefter blant annet at unge som har mødre med høyt utdanningsnivå har større sannsynlighet for å gå videre i utdanningssystemet enn andre unge. Når man derimot kontrollerer de unges basisferdigheter, viser resultatene at foreldres utdanningsnivå ikke har betydning for fullføring av videregående opplæring i Norge, i motsetning til i USA. Resultatene viser også at unge med lave basisferdigheter er langt mer utsatt for arbeidsledighet, selv når de har fullført videregående opplæring.

Avhandlingen består av 4 artikler. Artikkel I omhandler måling av leseferdighet, oversettelse og tilpasning, kultur og kontekst og motivasjon. I artikkel II ble det undersøkt om det var forskjell mellom 16–24-årige jenters og gutters matematiske selvoppfatning når det ble kontrollert for regneferdigheter. I artikkel III ble det undersøkt om foreldres utdanningsnivå har betydning for 16–24-åringers frafall eller bortvalg i videregående opplæring i Norge og USA når man kontrollerer for de unges basisferdigheter. I artikkel III ble det undersøkt om foreldres utdanningsnivå har betydning for 16–24-åringers frafall eller bortvalg i videregående opplæring i Norge og USA når man kontrollerer for de unges basisferdigheter.

Kjersti Lundetræ har gitt oss tillatelse til å legge ut hennes sammenbinding av artiklene. God lesning!

I dag ble den nordiske barne- og ungdomslitteraturkonferansen “Maktens Pluttifikasjon” åpnet i Stavanger av Erik Titusson, direktør for Alma-prisen. Konferansen er et viktig møtested for forleggere, forfattere, oversettere, bibliotekansatte og andre aktører innen litteraturfeltet. Utviklingstrender innen litteraturen står i fokus. På dagens program står det også en sesjon om høytlesning i barnehagen – blant annet med erfaringer fra Lesefrø-prosjektet – et samarbeid mellom ABM-utvikling, Lesesenteret, Deichmanske bibliotek, Holmlia filial, Kristiansand folkebibliotek og fire barnehager. NRK har allerede intervjuet Trude Hoel ved Lesesenteret om verdien av høytlesning. Bok med erfaringer fra Lesefrøprosjektet komemer til våren. Konferansen har mottatt støtte fra Nasjonalbiblioteket.

Østfold fylkesbibliotek arrangerer tre kursdager med tema litteraturformidling og lesestimulering til voksne som leser lite.

- Samarbeid mellom bibliotek og voksenopplæring med familielæring som metode. Torsdag 17. februar kl 0930-1500 på Hafslund konferansesenter, Sarpsborg

- Formidling av litteratur til voksne som leser lite. Torsdag 3. mars kl 0900-1500 på Quality hotel & resort, Sarpsborg

- Formidling av litteratur til ungdom som leser lite. Torsdag 24. mars kl 0900-1500 på Glemmen videregående skole, Fredrikstad.

Målet er at bibliotekansatte skal få bedre kompetanse på hvordan man kan få voksne og unge voksne som leser lite til å bli interessert i litteratur og lesing. Det er også viktig lære samarbeidspartnere å kjenne og hvordan de jobber i forhold til voksnes lese- og språkkopplæring. Kursene er støttet av Nasjonalbiblioteket. For mer informasjon og påmelding se her.

Det var stor interesse for konferansen arrangert 22. og 23. november 2010. Her deltok bl.a. Anniken Huitfeldt, Erna Solberg og Paul Chaffey. Konferansen ble arrangert av Forum for lese- og skrivestøtte, og den fikk  økonomisk bidrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet  og Forskningsrådet ved IT Funk. Programmet var rikholdig og de fleste presentasjonene finner du nå her.  Les også intervjuet med Erna Soberg på www.utdanningsnytt.no. God lesning.

Å vinne PISA-konkurransen må ikke være noe mål i seg selv. Målet må være å bedre lesekunnskapen hos alle. Dette hevder Svein Arne Tinnesand, leder av Norsk Bibliotekforening, i en kronikk i Dagsavisen 29. desember 2010. Les hele saken her.

Som en del av Leseåret 2010 har Hanne Sine Andresen ved Hamar bibliotek utviklet prosjektet Lese for å mekke? Målet er at elever ved yrkesfag skal bli gode til å søke fram faglitteratur og andre kilder biblioteket forvalter.

Prosjektet henvender seg til yrkesfagelever og skal gi dem muligheten til å søke fram den mangfoldige og spennende litteraturen som er knyttet til sine yrkesvalg og stille den ut på Hamar bibliotek. Sine Andresen sier til ostlendingen.no at utstillingene elevene står for, gjør at alle som er innom biblioteket har mulighet til å ta del i noe av kunnskapene yrkesfagelevene har med seg.

Lese for å mekke? var et prosjektene som fikk Leseårsmidler av ABM-utvikling.

Les hele saken her.

En blogg for prosjektet finner du her.

I Leser søker boks leseårsprosjekt deler 101 bibliotek ut til sammen 40 000 bøker til 10 000 voksne.

95 er folkebibliotek og 7 er fylkesbibliotek. Per 20. oktober 2010 har 21 av de 101 bibliotekene meldt at bøkene er delt ut.

To av bøkene er nyskrevne: Levi Henriksens Lukten av propan og morgenen og Selma Lønning Aarø Vekevis. Faktaboken Alt kan fikses! av Olav Viksmo-Slettan er en forkortet utgave av Reparatørene. Per Pettersons debutbok Aske i munnen, sand i skoa er tekstlig identisk med den opprinnelige boka, men er satt opp grafisk på en mer tilgjengelig måte.

Alle bøkene er raske for de som leser mye og overkommelige for de som leser litt. Bøkene har færre vanskelige ord, ingen kompliserte setningsstrukturer og løs høyremarg. Til sammen er dette virkemidler som senker terskelen for lesing – bøkene er tilgjengelige å lese for mange flere enn bøker flest.

Mottakerne er fordelt over 54 klasser ved 38 voksenopplæringssentre, 42 attføringsbedrifter og 53 arbeidsplasser. Arbeidsplassene har meldt sin interesse gjennom fagforbundene Postkom, Arbeidsmandsforbundet og Yrkestrafikkforbundet. Voksenopplæringssentrene meldte sin interesse på Norskkonferansen i mai 2010, og attføringsbedriftene er det gjort sentral avtale med gjennom Attføringsbedriftenes Læringsnettverk i regi av NHO.

Mottakerne kommer til biblioteket og henter bøkene. Dette gir bibliotekene en unik mulighet til å bli kjent med gruppen av voksne som leser lite og bygge varige strukturer.

Les mer om leseårsbøkene her: http://www.lesersokerbok.no/?menu=46&id=97

Leser søker bok har laget et aktivitetsopplegg til bøkene som mottakerne fritt kan benytte seg av: http://www.lesersokerbok.no/?menu=49&id=98 Felles aktiviteter rundt lesingen på arbeidsplassen vil motivere den enkelte til å lese bøkene.

For å samordne prosjektet på en oversiktlig måte, har Leser søker bok laget en prosjektwiki. Se http://www.leseaaret.wikispaces.net/

Forum for lese- og skrivestøtte (FLSS) arrangerer konferansen ”Leseåret 2010 – for alle” 22. – 23. november 2010 på Radisson Blu Gardermoen.

Forumet er bredt sammensatt, og derfor har konferansen et bredt sammensatt program. Program finner du her, et program ment for en bred målgruppe. Ønske er at folk kan se utover egne områder og se at felles innsats på tvers er bedre enn de enkelte delene.

De to organisjonen står sammen om en debatt på Litteraturhuset i Oslo 29. september kl 19.00. De stiller spørsmålet “Hvorfor er ikke lett lesbare bøker interessante for litteraturkritikerne? Les mer her.

Hva er skolens, lærerens og biliotekets rolle? Seminar om lesing og litteraturens plass i den videregående skolen og for de unge voksne i regi av Norsk bibliotekforening, avd. Rogaland under Kapittel 10 fredag 23. september.
Seminarleder er Hege Newth Nouri – Norsk bibliotekforening

Dagen før avvikles “I begynnelsen var ordet”, festivalens bibliotekpolitisk seminar, som arrangeres i samarbeid med Rogaland fylkesbibliotek. Her vil man undersøke framtidens bibliotek i den digitale tidsalder.  Anne Oterholm, leder av Den norske Forfatterforening, er programleder, og de inviterte er Lubna Jaffery Fjell (statssekretær), Vigdis Moe Skarstein (nasjonalbibliotekar), Ivar Tronsmo (bokhandler og forlegger), Morten Jørgensen (forfatter) og Petter von Krogh (rådgiver v/ Buskerud fylkesbibliotek). Einar Økland er årets seminarpoet.

Hukommelse er det overordede tema for årets Kapittel. Les mer om seminarer og øvrig program på www.kapittel.com.